Det er glatt. Så glatt at man må gå veldig forsiktig for å unngå å skli. Foran meg går en dame. Hun konsentrerer seg, en fot foran den andre. Forsiktig trår hun ned, balanserer vekten sin fra det ene benet til det andre. Jeg går fort forbi, frykten for å miste trikken er større enn frykten for å falle. Jeg har nesten kommet til enden av bakken da jeg hører trikken kjøre mot holdeplassen, så jeg småløper på isen. Jeg klarer akkurat å komme inn på trikken før dørene lukker seg.
Jeg ser på menneskene rundt meg, alle forskjellige. Jeg tenker ikke så mye, men hører på musikk. Det er godt når musikken overdøver tankene. Blikket mitt går fra menneske til menneske, helt til det stopper opp. Blikket fryser. Tankene begynner med en gang å rope, høyere enn musikken. Mye høyere. Det dukker opp følelser jeg tror jeg har følt før. Dem er ikke så gode. Blikket mitt stoppet på en grønn ølboks og damen som holder i den. Hun ser så uskyldig ut, samtidig virker hun skeptisk og kanskje redd. Hun ser at jeg ser på henne, og gir meg et litt strengt blikk tilbake. Jeg klarer ikke la være å titte, prøve å fordøye dette bildet av en forrvirret ung dame som ser ut til å drukne problemene sine.
Det ser ut som hun kan være rundt 25 år, eller tar jeg helt feil, plutselig ser det ut som om hun ikke er en dag over 21. Hun har naturlig lyst blondt hår satt opp i en hestehale, blek glatt hud og pene klær. Jakken er militærgrønn og ser ut til å være et par nummer for stor, mens olabuksene sitter stramt og er mørkeblå. Helt nederst sitter et par lyseblå Puma-sko i semsket skinn.
Jeg sitter å tenker på hva som har fått denne unge damen til å sitte på trikken kl 20.32 og drikke Tuborg, helt alene. Jeg ser at hun har problemer, at hun er redd og lei seg. Alikevel ser det noen ganger ut som om hun bærer en slags ro over seg, men så ser jeg haken rynker seg til og hun prøver å holde igjen noen tårer.
"Hvorfor holder du på å gråte?" tenker jeg, etterfulgt av "jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe deg. Tatt deg med til et trygt sted, et sted hvor du slipper bekymre deg eller være redd." Men så føler jeg meg selv sårbar, fordi jeg vet at jeg ikke kan gjøre noe for henne. En fremmed med hodet fylt av tanker. Hvem ønsker vel å rive ned muren man har brukt så lang tid på å bygge opp rundt seg, for en annen fremmed på trikken? Men igjen, hvem setter seg på trikken og drikker øl åpenlyst hvis ikke det er et lite rop om hjelp? Alikevel er jeg feig, sitter med tankene mine for meg selv uten å gjøre noe ut av dem.
Du satte deg på trikken for et rop om hjelp sa du? Vel, det får du ikke av meg. Jeg skulle gjerne hjulpet deg, men jeg tør ikke. Du er tøff du! Du har kommet langt. Du har tatt steget til trikken, men en øl i hendene. Et stille rop om hjelp. Jeg har litt lyst til å skrike til deg "HOLD OPP MED DET DER!", om livet ditt er på vei nedover nå, så kan du tro hvor mye kjappere det går til grus når du drikker. Du tror det hjelper. Du føler det hjelper. Du liker den salige rusen som demper tankene. Men hva gjør du om ingen legger merke til deg, om ingen snakker til deg?
"NESTE HOLDEPLASS: STORTORGET." Jeg går av trikken, lar meg slukes av mørket. Trasker over torget og tenker trist på damen jeg nettopp forlot til noen andre. Har hun blitt mishandlet av noen? Hatt en voldelig kjæreste, eller blitt misbrukt? Jeg tenker det verste, det gjør jeg alltid. Kanskje derfor jeg får klump i halsen hver gang jeg ser et lite barn.
Jeg har kommet meg helt til Grev Wedels plass, der jeg ser en tydelig ruset dame komme mot meg. Jeg blir litt redd, det blir jeg alltid. Hun beveger leppene og ser på meg,. Jeg tar ut øreproppene og unnskylder meg, så spør hun "...r du en sigarett jeg kan kjøpe av deg?" Av gammel vane tar jeg hendene utenpå jakkelommene for å kjenne etter røykpakka, jeg hadde gitt henne en røyk om jeg hadde hatt såklart. I det jeg sier "desverre, jeg røyker ikke" ser det ut som det siste glimtet av håp i blikket hennes dør ut.
Jeg ser på klokka, 20.42, atten minutter til jeg begynner på jobb. Jeg får dårlig samvittighet, har lyst til å ta henne med til kiosken jeg akkurat passerte og kjøpe en røykpakke hun kan få. Men jeg slår tanken vekk, med en ny tanke: "røyking dreper."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar