tirsdag 28. desember 2010

Bloggen går til tanker!

Så er det sagt, bloggen går til tanker. Jeg tror det er best sånn. Jeg tror jeg har godt av det, en slags selvterapi.

For en liten time siden satt jeg og Frøken S, som jeg har valgt å kalle min kjæreste kjære, og pratet om hvordan man noen ganger tar for gitt at andre vet hva man tenker. Det er svært sjeldent at det er tilfelle. Kjenner man noen godt nok så kan man ha sine anelser, men det som foregår på innsiden er ikke alltid det som vises på utsiden.

Konklusjonen på det hele ble så klart at det er viktig å prate sammen. Noe jeg ikke er så fryktelig flink til. I førsteomgang ser jeg ikke på meg selv som en flink prater. Jeg er så mye flinkere til å lytte, høre hva andre har å si, høre dem lufte tankene sine og si sine meninger. Tankene mine holder jeg mest for meg selv, meningene mine også. Jeg føler meg sårbar om jeg f.eks yter min mening uten at den andre er enig. Sårbar fordi jeg er redd for diskusjon, redd for krangel. Uenighet kan jo føre til slike ting.

Konfliktsky. Et fint beskrivende ord. Jeg er konfliktsky og jeg er ikke redd for å innrømme det! Jeg ser ikke på det som et problem. Det jeg derimot ser på som et lite problem er frykten for å diskutere. Jeg sier meg heller enig i ting som jeg ikke er enig i, enn å si hva jeg mener å starte en diskusjon. Det er latterlig, jeg vet det. Det jeg er mest redd for er å miste de jeg er glad i, at de går fra meg hvis jeg er uenig. Nå vet jeg at det ikke er slik det funker, derfor er jeg også redd for at noen skal forlate meg om de merker at jeg er enig i alt.

Det er rart hvordan man blir påvirket av mennesker og situasjoner rundt seg. Hvordan man blir formet som et menneske ved å lære og å oppleve. Jeg er den jeg er pga menneskene jeg har hatt og har rundt meg. Familie. Venner. Kjæreste.

Grunnlaget for resten av livet skjer i barndommen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar